Metodistiske husgrupper

En tur preget av kontraster, mildt sagt. I dag besøkte vi husgrupper i en metodistmenighet i Kuala Lumpur. Vi var alle slitne og hadde vel egentlig mest lyst til å ligge på senga og se film eller være på facebook. Men vi kom os avgårde og det er jeg veldig takknemlig for nå. Etter gårsdagens Thaipusamfeiring var det lett å føle at religion er noe fjernt og eksotisk som 'alle de andre' driver med, i dag fikk vi oppleve det på nært hold, og det på en veldig hyggelig måte.

Jeg var på gruppe med Maria N, Sandra og Margrethe M og vi ble hentet av en hyggelig dame som heter Nancy og hun kjørte oss i nesten en time til et hus i utkanten av byen. Vi var de første som ankom, men innen en halvtimes tid var huset fullt av mennesker i alle aldre. Vi var godt over 20 personer der. De var alle veldig hyggelige og ikke minst nysgjerrige på turen vår , hvor vi hadde vært og hvor vi skulle, og ikke minst hva vi syntes om Malaysia. Kvelden ble bare bedre og bedre.

Gruppen hadde invitert en gjestepredikant til å tale for oss denne kvelden, og denne mannen kunne virkelig tale. En mer jordnær og morsom mann som samtidig klarer å få frem så mange viktige poeng og synspunkt, det ser jeg ikke ofte. Han kunne komme med spøker om at mange asiatere var som bananer; gule på utsiden og hvite inni. Han fortalte mye god historie om Kinas nyttårstradisjoner og hvorfor de bruker fargen rød og fyrverkeri når de feirer. Dette gjorde de i gamle dager for å unngå at innhøstningen ble ødelagt at av monster og derfor har de fortsatt med det.

Han fortalte at noen andre kinesere ikke kunne være med å feire nyttår et år fordi de ble jaget av monguler. De klarte å gjemme seg fra dem i åkre med sukkerrør og kom ikke fram før syv dager senere... Derfor feirer de nyttår på den syvende dagen og som resultat varer kinesisk nyttår i en uke. Dette var informasjon jeg ikke forventet å få på besøk i en metodistisk husgruppe!

En ting denne predikanten klarte å få frem på en veldig flott måte er hvordan vi mennesker i stadig søken på noe guddommelig har utviklet forskjellige religioner tilpasset kulturen vi har vokst opp i. Han la stor vekt på at kinesere som blir kriste ikke må legge vekk sin kultur og sine tradisjoner, men fortsette og hedre tradisjonene og heller tilbe en annen gud. Mange i asia ser på kristendommen som en vestlig religion, men ha poengterte at Jesus selv var asiatisk og at å ta til seg vestlige tradisjoner for å leve som kristen ikke var nødvendig.

På slutten av møtet spiste vi hjemmelaget mat som medlemmer hadde tatt med. Det var kjempe godt og jeg fikk komplementer for at jeg klarte å spise ris med spisepinner :-p

Jeg har kost meg masse i kveld og nå gjenstår det bare å lade opp til de nesten 300 trappetrinnene oppover til Batu Caves i morgen.

Dette er han som talte for oss

Thaipusam

I dag har vi opplevd Thaipusam. Thaipusam er en hinduistisk festival til ære for guden Morogan som er ”sønn” av gudene Shiva og Parvati. Jeg setter sønn i hermetegn fordi Parvati egentlig ikke er moren hans, da elven Ganges, i følge mytene er det. Festivalen går ut på å bære ”kavadi” (byrder/bot) et stykke, for så å legge de fra seg. Kavadi kan være kroker med tau som blir holdt i av en som går bak, det kan være kroker som det henger krukker med aske eller frukt i, det kan være alter som bæres på skuldrene og det kan være krukker med melk som bæres på hodet. Mulighetene er mange.

Festivalen startet på en åpen plass der folk samlet seg for å gjøre seg klare. De som skulle bære kavadi ble støttet av familie og venner mens de gjorde klart spyd og krukker. Selve piercingen kunne ta lang tid og det var tydelig at flere begynte å bli slitne selv før vandringen begynte. Allikevel var stemningen helt rå. Folk var positive og glade. Det runget i trommemusikk over hele plassen og folk danset og sang ’Vel! Vel! Vel!’. ’Vel’ er ordet for spyd, og guden Morogan blir avbildet med et spyd i hånden.

Etter å ha sett flere bli dekket av kroker og krukker, begynte vi å bevege oss med folketoget, som gikk i retning av tempelet ”Waterfall”. Jeg gikk ikke hele veien opp, men å være en del av vandringen var en opplevelse jeg sent vil glemme. Selv de som bar store alter på skuldrene danset som om de var i transe (og kanskje noen var det) mens venner og familie danset med og psyket dem opp. Helena og jeg var med å danse og det at to blondiner var med var visst veldig stas. Vi fikk mye oppmerksomhet, og vi stusset litt begge to da fire kinesere stilte seg opp for å ta bilder av oss mens det stod en mann med kroker i ryggen ved siden av oss. Vi trodde ikke vi kom til å bli en attraksjon på en sånn dag, men men, kinesere tar jo bilder av alt…

Etter fire timer i varmen hvor vi i tillegg til å få en overdose av inntrykk også danset, kjente vi at bena var slitne. Vi kom oss gjennom folkemengden og fant til slutt en taxi som kunne ta oss tilbake til hotellet. Etter et kjapt måltid var det rett i bassenget for å kjøle seg ned før jeg endelig kunne dusje og ta på meg rene klær. Nå gjenstår det bare å pakke sekken før vi i morgen setter kurs mot Kuala Lumpur.

Noen hadde sitrusfrukter hengende på kroppen

Her setter de i kroker med krukker som er fylt med aske.

Slik så han til slutt ut.

Nå sitter jeg på puben og legger ut bildene og dj-en som står bak meg har fortalt at dette er kompisen hans :-)

Alle generasjoner var med på feiringen



Noen hadde kroker i ryggen som andre dro i så de ikke skulle henge og slenge




Denne fyren hadde enten aske, melk eller fruktjuice i krukkene han bar med. Dette skulle ofres til guden Morogan.

Noe var tydeligvis veldig sjokkerende... :-)

Snart Thaipusam...

I dag er det duket for Thaipusam. Hinduer fra fjernt og nært kommer for å oppleve den merkelige festivalen der folk danser med kroker i rygg og tunge. Jeg sitter her i kantina med en kopp svart kaffe og kjenner at selv om jeg gleder meg til denne opplevelsen så gruer jeg meg litt til de folketette gatene, røkelsesfull luft, kropper heldekte av kroker og gatelange matboder med mat som skaper er blanding av lukter som kan bli intenst i varmen. For en opplevelse dette kommer til å bli!!!

PS: Klokkeslettet som kommer opp på bloggen min stemmer hverken med tiden i Norge eller Malaysia... Akkurat nå er klokka 09:30 her... og det er torsdag 20. januar...

Penang

Nå har vi flyttet oss fra Langkawi til Penang. Til nå har vi besøkt templer og kirker og vært studenter på et muslimst universitet. Det sistnevnte var veldig interessant. Det å høre om nåværende debatter og konflikter fra et muslimsk innenfraperspektiv var både lærerikt og til dels provoserende. I morgen begynner Thaipusam festivalen og jeg kjenner jeg er spent og nervøs. Det å se mennesker frivillig kjøre kroker inn i kroppen for å trekke tunge ting med de tror jeg kan bli ganske sterkt å se på.


Vår fantastiske lærer Levi

Spennende mat på Food-Court

Solnedgang på båten mellom Langkawi og Penang

Tidsfordriv på båten. Vi holdt oss på dekk til tross for bråket, for air-condition er ikke for Nordmenn...

Utenfor et kinesisk tempel

Øyhopping og Skolebesøk

Det har vært litt mer action de siste dagene enn tidligere. Vi har fått oppleve flere av øyene på Langkawi og besøkt den lokale skolen. Det var veldig flott å møte apene, men de var ikke alltid like lette å ha med å gjøre. Den ene stakk av med et visa-kort... Mating av ørnene var også en opplevelse. Jeg har aldri sett så mange ørner på en gang, og vi så bare ca 50... Om morgenen er det visst mellom 200 og 300 stykker der. Skolebesøket var lærerikt og morsomt. Jeg fikk prøvd meg som lærer for en klasse 17 år gammle malayer. Vi sang mye og hadde det veldig gøy, i tillegg til at de fikk lære litt norsk.

Mating av ørner!

"Hode, skulder, kne og tå" på malay

På skolebesøk. Her med to elever.

Her er jeg utenfor skolen

Apene på Langkawi liker Oreo kjeks!

I dag har vi vært rundt omkring på øya og opplevd Cable car opp 700 meter og en bro mellom to fjelltoppper. Vi har leid biler og kjørt på venstre side av veien og alt har gått veldig bra. Vi har gått en lang trapp og sklidd i en naturlig vannsklie i ferskvann. Her er noen bilder fra dagen...

Fremme på Langkawi!

Nå sitter jeg på verandaen min utenfor rommet på motellet vi bor på. Det er varmere her enn inne og klokka er nå halv ti på kvelden. Det har vært deilig temperatur i hele dag og litt overskyet. Jeg koser meg!

Vi hadde første forelesningstime i dag, det var ikke nok med tre timer for at Levi, vår forleser, skulle få plass til alle ordene sine, men sånn er det gjerne med Levi sine timer. Han kan mye og har mye å dele og da går det fort! Ikke et kjedelig øyeblikk.

Vi skal bruke en del av tiden her på Langkawi til å intervjue muslimer om deres forhold til livet etter døden og det kjenner jeg at jeg gruer meg litt til. Det er alltid litt skummelt i begynnelsen, men forhåpentligvis går det greit når første intervjuet er unnagjort. Det er et utrolig spennende tema, men også veldig fjernt på mange måter.

Jet-lagen har ikke lagt seg helt enda. I natt våknet jeg i ett tiden og lå våken i ca tre timer. Kjente at jeg sleit litt med å holde øynene åpne et øyeblikk under forelesningen.
Det blir mye spennende mat med mange spennende navn. Jeg aner for eksempel ikke hva slags fisk jeg hadde til middag i dag, men den var veldig god :-) Den ferskpressede ananasjuoicen er kjempe god og en av restaurantene her er eid av en danske som baker grove rundstykker, noe som hjelper godt når knekkebrødrasjonene begynner å minke.

Det er en lokal reggae bar nede ved stranden der musikerne får hvilken som helst låt til å vagge som reggae-musikk. Her har noen av kveldene blitt tilbragt til nå. Det er god stemning og flere backpackere i tillegg til de lokale. I kveld hadde vi "blind-dates" der vi trakk grupper på fem som skulle spise middag sammen. Det er ikke alltid like lett å bli kjent med alle når man er 30 stk så dette med "blind-dates" var en god idé. Tror nok kvelden ender på reggae-baren for de fleste gruppene.

Ellers så er det nok vanskelig å nå meg på det norske nummeret mitt for tiden. Jeg har et lokalt nummer, men det er så dyrt å ringe til det fra Norge så hvis det skulle være noe så er nok mail eller facebook det beste til jeg får et nettverk som er godt nok til skype.
Jeg koser meg her nede og gleder meg til alt jeg skal oppleve.