12 down...

Create your own travel map


Livrandi has traveled to: Andorra, Austria, Cambodia, China, Denmark, France, Germany, Hong Kong, Indonesia, Luxembourg, Malaysia, Netherlands, Norway, Philippines, Singapore, Sri Lanka, Sweden, Switzerland, Thailand, Turkey, United Kingdom, Vatican City, Vietnam

Nha Trang, Da Lat og Ho Chi Mihn

Etter fem dager i Hoi An tok vi nattbussen nedover til Nha Trang. Dette er en strandby og vi forberedte oss på strandferie. Etter å ha vært på Boracay en uke tidligere ble jeg litt skuffet, men Helga og Kathrine nøt å ligge i solsengene. Det mest spennende vi gjuorde her var nok å spise krokodille og struts. Det var jeg som hadde bestilt krokodille, og det er rart med det, men jeg hadde ikke problemer med å slutte å spise når jeg var mett. Jeg ble merkelig nok mett ganske fort også… Ikke det beste jeg har smakt med andre ord. Vi dro på en ekskursjon. Vi leste i en brosjyre at vi kunne mate ville bjørner og fiske krokodiller, dette kunne vi ikke si nei til! Bjørnene var ikke ville og vi fikk ikke mate dem, men vi hadde det gøy allikevel. Det var ganske action å fiske krokodiller med fiskestang. I virkeligheten drev vi bare og matet dem, men det høres mye kulere ut å si at jeg har fisket krokodiller ;-) Vi ble tatt med på en forestilling der noen lokale viste folkedans og musikk fra et område i Vietnam. Blond og hvit som jeg er, og dermed ufattelig utsatt for oppmerksomhet, ble jeg dratt med opp på dansegulvet. Først skulle oss heldige utvalgte danse sammen med danserne. Da vi var ferdige skulle det utnevnes en vinner, men det ble visst uavgjort mellom meg og ei anna jente. Vi måtte derfor improvisere. Det var bare og legge fra seg alt av selvhøytidelighet og danse på måfå. Og gjett hva, jeg vant! Jeg vant en fløyte! Så nå kan dere glede dere der hjemme til konsert på bambusfløyte. Vi badet i fossefall og jeg sovnet i solstolen. Det var ikke mye sol der så jeg ble ikke brent eller noe, men er jo litt pinlig da. Etter badingen dro vi videre til griseveddeløp. Jeg veddet 10.000 VND på gris nummer 3, men den grisen var ikke noe tess så jeg tapte de pengene.


Ellers skjedde det lite i Nha Trang så vi bestemte oss for å reise til fjellandsbyen Da Lat. Her var det norsk sommertemperatur, noe som passet bra siden vi skulle feire 17. mai her. Da Lat har nok tre karaokebarer for hver restaurant, og den er sjarmerende. Noe som var mindre hyggelig var den eldre vietnamesiske mannen vi møtte på to ganger. Det var tydelig at han ikke likte oss og han pekte og skreik til oss. Vi skjønte jo ingen ting, vi trodde vi kanskje hadde gått feil eller noe, men vi var midt i en travel gate begge gangene vi møtte han. Jeg vet ikke hvor gammel han var, men han har nok litt for mange dårlige minner fra krigen…


Vi måtte jo selvfølgelig på ekskursjon på 17.mai og på denne ekskursjonen fikk kjøre bob-bane-lignende-rutsjebane og skyte med pil og bue! Vi var på et flott sted med enda et fossefall, men denne gangen badet vi ikke. Vi besøkte ”Crazy House”, et fantastisk sted med bygninger som er bygd med et merkelig og ufattelig kult design. Det er visstnok mulig å bo her, så neste gang skal jeg garantert bo i galehuset ;-)
Vi avsluttet på et museum der de hadde brodert flotte bilder. Det var helt utrolig flott å se alle bildene. Noen av dem var brodert slik at de er like fine foran og bak. Vi fikk se flere sitte og sy og det er noen vanvittige detaljer. Et av bildene vi så hadde det tatt fire personer et år å lage og det kostet rundt 250.000 NOK. De broderte også portrett, når jeg blir millionær skal dere alle få et sånt et av meg.


Hele 17.mai var det parader rundt i Da Lat. Ikke fordi Norge fikk grunnlov, men fordi de feirer Buddhas bursdag; Vesak. Det morsomme med disse paradene er jo at alle kjører scooter. Dette gjør det vanskelig å ta gode bilder når toget går så fort forbi. Kanskje det er en idé å innføre dette i Norge, kan spare mye tid.. jeg sier bare…
 
Ho Chi Mihn City var full av scootere. Fordelen er at det er enklere å krysse veien for de kan bare kjøre rundt deg. Vi fant veien til et marked og der klarte JEG, av alle mennesker å, wait for it…, bruke penger! Jeg fikk kjøpt meg hele LOST, Mad Men og Entourage. De to siste har jeg ikke sett så de gleder jeg meg til å se.

Vi besøkte også Co Chi tunnelene som ligger utenfor byen.. Her gjemte vietnamesiske soldater seg under Vietnamkrigen. Tunnelene var små og det var såvidg jeg kom meg inn den ene inngangen. Opplegget var allikevel ikke helt etter min smak. Det var mulig å skyte med painball på området der krigen hadde funnet sted og det var generelt mye fokus på våpen. Man kunne skyte med våpen brukt under krigen og man kunne høre skudd i bakgrunnen under vandringen i skogen. Denne delen av opplevelsen likte ikke jeg og kunne gjerne vært foruten.

Jeg fikk ikke lange tiden i HCMC, bare en natt, men det var helt greit. Jeg var klar for å reise. Helga og Kathrine er fortsatt i Vietnam, og jeg vil takke dere for en flott tur og mange flotte opplevelser. Håper turen videre blir fantastisk!
I natt sov jeg på Tune Hotels helt alene… Det er jammen meg lenge siden! I dag har jeg vandret rundt i KL uten kart og prøvd å finne på noe fornuftig å gjøre. Jeg dro opp i toppen av KL-Towers og kjørte F1 simulator før jeg dro på undertøysshopping. En typisk jente-dag! Hadde egentlig tenkt å dra til frisøren men den ene frisøren jeg fant fant jeg ikke inngangsdøra til så da ble ikke det noe av…
Det er litt vemodig at dette er slutten på min reiseblogg fra Asia. Jeg vil takke alle i klassen for alle opplevelsene vi har hatt sammen, Levi for alt han har lært meg, Minda, Therese og Tone for Filippinene og Helga og Kathrine for Vietnam. Vi sees plutselig!

"Fun" Facts:
• Når jeg ankommer Kristiansand har jeg flydd 26 ganger i år
(Og det blir enda flere…)
• På flyplassen i Singapore må man registrere passet for å få tilgang på Internettet
• På denne turen har jeg smakt østers, grønnskjell, hummer, krokodille og struts.
(Hummer spiser jeg gjerne igjen, men resten kan jeg være foruten)
• Jeg har ikke peiling på hvor mange sko jeg har kjøpt
(Men alle er veldig fine!)
• Jeg har smakt Kopi Luwak, verdens dyreste kaffe
(Også kalt bæsje-kaffe)
• Flyplassen i Sri Lanka tar bare imot Amerikanske dollar som betaling
(For noe tull!)
• I Khota Bharu, Malaysia er det ikke lov for kvinner å nynne i offentlighet
(Oi som vi slet her… Vi sang og nynnet hele tiden og måtte stadig vekk minne hverandre på at vi ikke kunne nynne)
• Man kan drepe en kakerlakk. Det er bare en myte at hele slekta kommer i begravelsen.
(Levi tråkket gjerne på kakerlakker som var uvelkomne, og ingen kom i begravelsen)
• Jeg er ganske lei egg…

Her krabber jeg ned i et hull vietnamesiske soldater brukte for å gjemme seg fra de amerikanske soldatene under Vietnamkrigen. Hullet fører også til resten av Cu Chi tunnelene.

Hoi An

Nå er det bare timer igjen til jeg sitter på flyet hjemover. Jeg har hatt en fantastisk reise med mange store og små opplevelser, men nå er jeg klar for å komme hjem til Norge. Jeg tror det jeg savner mest akkurat nå er rutiner, hjemmelaget mat og ikke minst venner og familie.

Etter at jeg forlot Boracay og skilte lag med Minda, Tone og Therese, hadde jeg et døgn alene før jeg skulle møte Helga og Kathrine. Dette døgnet valgte jeg å tibringe i Singapore, og det angrer jeg ikke på. Den byen er kjempe flott. Min fasinasjon av byen kan ha noe å gjøre med at den lignet på en europeisk by, men den var også ufattelig ren og hadde bygninger som absolutt var av asiatisk proporsjon. Det ble mye gåing og mye Starbucks, men de timene jeg hadde der var flotte. Neste gang skal jeg absolutt sette av mer tid og utforske litt av kulturlivet der, det virket som om det var noe de satset på. Og, jeg skal bo på det fantastiske hotellet som jeg ikke husker navnet på, men som har svømmebasseng på taket og utsikt over nesten hele øya. (Se bilde). Det blir med andre ord en stund til jeg reiser tilbake og får råd til å bo på et hotell med strykekvartett i lobbyen…

Kvelden samme dagen fløy jeg tilbake til Kuala Lumpur. Flyet var ganske forsinket, men med tanke på at jeg skulle sove på flyplassen så gjorde det ikke så alt for mye å tilbringe litt ekstra tid i flysetene. Det satt ei veldig hyggelig kinesisk dame fra Malaysia ved siden av meg og hun gav meg kortet sitt og sa at hvis jeg noen gang kom i trøbbel i Malaysia eller trengte hjelp, ja da bar det bare å ta kontakt. Jeg liker sånne folk.

Det ble allikevel noen timers venting på flyplassen før Helga og Kathrine dukket opp. Jeg bestemte meg for å gå på jakt etter tusjer og papir; jeg skulle møte dem med et skilt! Så der satt jeg, på Mc Donalds på LCCT flyplass og tegnet med rød og grønn tusj… Jeg følte meg voksen.

Helga og Kathrine likte skiltet J Ikke at det var en overraskelse, det var ganske så flott. Jeg sovnet som en stein på gulvet utenfor Starbucks, Kathrine fikk noen timers søvn og Helga satt våken hele natta. Vårt utgangspunkt før reisen til Vietnam var med andre ord ganske forskjellige. Vi kom oss på flyet og i Ho Chi Mihn skulle vi bytte fly til Danang. Da vi kom fram til Ho Chi Mihn viste det seg uheldigvis at alle de tre sekkene våre hadde blitt igjen i KL. Dette var jo ganske spesielt siden vi ikke delte baggasjelapp, men det verste var nok det at den internasjonale flyplassen i HCMC ikke kan ringe utenlands! De drev altså og sendte mail for å høre om bagasjen vår, noe som gjorde oss meget frustrerte. Etter noen timers venting bestående av noen episoder Big Bang Theory var det klart at sekkene ville vi ikke få den dagen. Vi tok derfor det planlagte flyet til Danang. Ganske deilig egentlig å slippe den svære sekken etter å ha drasset på den så lenge, men jeg ville jo helst hatt den da.

Det tok to døgn før sekkene dukket opp. Julaften! Vi følte oss ekle og illeluktende og var kjempe glade da sekkene dukket opp.. Mens vi ventet på sekkene i Hoi An rakk vi innom noen av skredderne. Hoi An er en fantastisk liten skredderlandsby midt i Vietnam der gamlebyen består nesten utelukkende av skreddere. Ikke alle er like dyktige, noe jeg fikk erfare, men prisene er som HM og det er ikke feil! Helga fikk sydd en brudekjole i ren silke til søsteren sin til 1500 NOK, og det var hos den dyreste skredderen! Vi hadde fem netter i Hoi An. Med svømmebasseng på hotellet var det vanskelig å reise derfra for tidlig. Vi fikk låne sykler av hotellet og vi syklet rundt nesten hver dag. Den andre dagen vi var der og var ute og syklet møtte vi plutselig på Truls, Vidar og Sondre fra klassen. Moro å møte kjentfolk! Vi avtalte middag på kvelden og Maria S og Margrethe V dukket også opp og vi hadde en flott middag. To engelskmenn som Helga og Kathrine hadde reist med i India ble også med ut og spiste så vi var en god gjeng.

Fellesmiddag med kjentfolk i Hoi An

Kathrine sykler i Hoi Ans gater

Jeg tar bilde av meg selv mens jeg sykler

Arti utstilling... Og litt freaky...

Kakebuffét

Vi syklet oss litt bort, men var en veldig fin tur

Vi ble veldig glade da sekkene dukket opp

Vi kjøper lamper

Bensinstasjon i Hoi An

Bilder Boracay

Fire glade jenter på flyplassen i Caticlan

 

Solnedgang på Boracay

Margrethe og jeg synger karaoke

Hahaha!

Vi badet i grotter...

Meg som snorkler

Tone og jeg nyter livet

Meg på min favorittluftmadrass

Tone, meg og Minda

Meg på min daglige flyvetur

BORACAY :-)

I dag er siste dagen på Boracay. Vi har hatt tidenes drømmeferie i paradis i halvannen uke, men i morgen reiser vi til Manila igjen. Therese flyr hjem fra Manila og Minda og Tone flyr hjem fra KL. Jeg skal ikke avslutte turen min enda, den sjette mai reiser jeg på tur til Singapore i ett døgn før jeg drar tilbake til KL for å Møte Helga og Kathrine som jeg skal reise med i Vietnam.

Boracay har vært flott! Lang hvit strand, koselige handlemuligheter, møte med kjentfolk underveis og masse god mat. Da vi kom ned til øya var Margrethe V. og Maria S. fra RiA allerede her og de viste oss litt rundt. Samme dagen som vi dr ned, dro også Anine og Kamilla med kjærester nedover. Det var veldig koselig å samles alle oss igjen. I går hadde vi middag med Sara og Emmily som vi møtte i Manila og i kveld møter vi Sandra og Maria N. som akkurat har kommet ned. Koselig :-)

Minda har hatt bursdag mens vi har vært her nede, og jeg tror hun hadde en flott dag. Vi sendte henne på spa etter en frokost på 'verandaen'. Da hun kom tilbake hadde vi kjøpt inn like kjoler til alle, noe som passet Minda godt, for hun ante ikke hva hun skulle ha på seg den kvelden, og vi møtte henne med ballonger. Kvelden var kjempe flott rett og slett. Ellers har kveldene her nede gått rolig for seg. Man blir litt redusert av å ligge i sola i seks timer så var ikke alltid like mye vi orket å begi oss ut på. Jeg håper jeg klarer å få med meg Minda på Jetski i dag, hadde vært moro. Ellers har vi vært på snorkletur og i går kjørte vi seilbåt i solnedgangen. Det er ikke feil!

Siste dag, siste mulighet. Er ikke mye annet spennende å skrive om Boracay-oppholdet når vi egentlig bare har gjort ingenting, men satser på å få opp noen bilder ;-) Nå må jeg bare manne meg opp til å reise til Singapore alene, heldigvis er det en ren og trygg by så satser på at jeg klarer meg :-)

Solnedgang på Gili Trawangan

Når det er tunfisk på grillen, så er det flere som vil ha mat...

Snorkling

Levi holdt en liten gudstjeneste for de som ønsket mot slutten av turen

Eksamenslokalet vårt

Minda på båten fra Gili til Kuta.

Meg, Therese, Tone og Minda starter vår backpacker-tur... Her i Kuta

Jeg og Therese foran flyplassen i Manila

Her går vi gjennom slummen i Manila


Adelen (i forgrunnen) og Julie (i bakgrunnen) er de to voluntørene som lot oss bo hos dem i to netter før vi dro til Borocay. Vi skal sove der en natt på vei tilbake igjen også. Kjempe greie jenter som møtte oss med åpne armer og nybakt brød :-)
Her er en av de mange som gikk og pisket seg selv på vei mot stedet der flere blir korsfestet på langfredag. Ikke alle som gikk lot seg korsfeste, og de som gjorde det hang ikke lenge av gangen.

Det ble holdt et påskespill der korsfestelsen ble dramatisert. Jesus i midten fikk nagler gjennom hendene.

Vi smisket oss til media-pass og fikk førsteklasses utsikt til hele showet.

Påskekylling?? Fikk så lyst til å ta med meg alle hjem, men tror ikke de hadde taklet et opphold i sekken min... Se så søte de er!

Filippinere sier ikke nei til å bli tatt bilde av.