Solnedgang på Gili Trawangan

Når det er tunfisk på grillen, så er det flere som vil ha mat...

Snorkling

Levi holdt en liten gudstjeneste for de som ønsket mot slutten av turen

Eksamenslokalet vårt

Minda på båten fra Gili til Kuta.

Meg, Therese, Tone og Minda starter vår backpacker-tur... Her i Kuta

Jeg og Therese foran flyplassen i Manila

Her går vi gjennom slummen i Manila


Adelen (i forgrunnen) og Julie (i bakgrunnen) er de to voluntørene som lot oss bo hos dem i to netter før vi dro til Borocay. Vi skal sove der en natt på vei tilbake igjen også. Kjempe greie jenter som møtte oss med åpne armer og nybakt brød :-)
Her er en av de mange som gikk og pisket seg selv på vei mot stedet der flere blir korsfestet på langfredag. Ikke alle som gikk lot seg korsfeste, og de som gjorde det hang ikke lenge av gangen.

Det ble holdt et påskespill der korsfestelsen ble dramatisert. Jesus i midten fikk nagler gjennom hendene.

Vi smisket oss til media-pass og fikk førsteklasses utsikt til hele showet.

Påskekylling?? Fikk så lyst til å ta med meg alle hjem, men tror ikke de hadde taklet et opphold i sekken min... Se så søte de er!

Filippinere sier ikke nei til å bli tatt bilde av.

Hilsen fra Manila

Det er allerede 22. april og jeg har tilbrakt ett døgn på Filippinene. Her er en oppsummering av hva som har skjedd siden Lombok:

Etter Lombok dro klassen til Gili Trawangan, en av tre små øyer nord-vest for Lombok. Her gikk dagene til eksamenslesing og strand, de timene det var sol. Det var ingen biler på øya, men hest og kjerre og en haug med sykler. Øya lever av turistene, og kafeer og hoteller var det ikke mangel på. Vi hadde eksamen på en av kafeene. Stedet hadde ingen vegger og gjestene i naborestauranten kikket rart på oss, menn vi klarte oss gjennom eksamen med både baguettbestilling og bønnerop i bakgrunnen. Etter eksamen var vi lettet. Vi hadde felles middag med live-band og god stemning og koste oss i lykkerus over at eksamen var over og at sommerferien allerede var her. Dagen etter derimot var stemningen en annen. Om bare en dag skulle folk reise og vi skulle si hade til de som har vært våre aller nærmeste i over tre måneder. Den 14. april reiste båten med de første hjemreisende fra Gili, mens litt over halvparten stod igjen med tårer i øynene. Vi har blitt utrolig godt kjent med hverandre på denne turen og blitt veldig glade i hverandre, og det å si hade ble tyngre enn mange hadde forutsett. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg kunne være med på denne turen, jeg har opplevd så utrolig mye!

Tusen hjertelig takk til UiA, Lånekassen, Levi, Trond, Ingvild og alle mine flotte klassekamerater for en opplevelse for livet!

Da den første puljen hadde reist tok Minda, Therese, Tone og jeg og sjekket inn på et billigere hotell der vi delte et tremannsrom. Nå skulle backpackertilværelsen begynne. VI var der bare i to netter før vi dro tilbake til Kuta, Bali. Båtturen over var herlig. Jeg satt på taket av båten med føttene ut mot havet og vinden i håret. Sola skinte og utsikten var flott. Da vi kom fram til Kuta begynte jakten på et billig hotell. Det var slitsomt å lete etter hotell med sekk på ryggen, så Tone og jeg opprettet en base på den ene restauranten, mens Minda og Therese gikk på jakt. Etter langt om lenge gav vi opp og bestemte oss for å sove på det samme hotellet vi som på sist vi var i Kuta. Men, på veien dit snublet vi borti ”Sekar Bali Home Stay”. Her skulle de bare ha RP 120 000 per dobbeltrom per natt i motsetning til RP 180 000 på ”Hotel Arena” hvor vi bodde sist. Vi bodde på dette hotellet i fire netter og i midt i oppholdet fikk jeg feber og måtte til legen. Legeregningen kom på i underkant av RP 5 000 000, den absolutt dyreste regningen jeg har fått noen gang! (RP 10.000 = ca. kr 6,50). Heldigvis har jeg forsikring!

Jeg ble heldigvis mye bedre før vi skulle reise videre, men jeg skulle ønske jeg hadde fått én god og lang nattesøvn før vi skulle sove på flyplassgulvet i Kuala Lumpur. Natt til 21. måtte vi altså tilbringe på LCCT. Flyplassen skulle, av en eller annen grunn, tåkes ned denne natta, så bortimot alt var stengt og vi måtte holde oss ute. Jeg fikk kanskje en times søvn denne natta. På morgenen fløy vi videre til Manila, Filippinene. Vi landet på Clark flyplass og tok bussen derfra til SM-North. Herfra tok vi taxi til Aroneta Village hvor voluntørene fra Misjonsalliansen bor. De tok oss imot med åpne armer og nybakt brød! Det var helt fantastisk! Etter en dusj, et godt måltid og en fabelaktig power point presentasjon tok de oss med til Slummen hvor de jobber. Her fikk vi se kirken de jobber i og møte pastoren der. Han og en annen gutt som bor i kirken tok oss med lengre inn i slummen og inn til en gammel søppelhaug. Her lekte barna og vi kastet litt ball med dem. Pastoren hadde vært i Norge tidligere og ville ta oss med lengre opp på søppelhaugen for å vise oss Filippinenenes versjon av Prekestolen. På veien opp klarte dessverre jeg å tråkke borti noe spisst og begynte å blø noe veldig på foten. I mangel på plaster og, jeg må innrømme, en fin mengde paranoia etter å ha sett hvor skittent alt var der, valgte jeg å dra tilbake til huset vi bor i. På kvelden hadde vi en fabelaktig middag bestående av Adelens berømte kylling-enchiladas etterfulgt av sjokolade og film. Første dagen på Filippinene var overstått.

Natt til i dag sov jeg i køyesteng med Tone. Uheldigvis knirka denne senga noe helt vanvittig når den stor inntil veggen (noe den gjorde) og med en Tone i overkøya som sover like rolig som en levende fisk så var støynivået ganske høyt. Men, jeg klarte å lage støy i natt jeg og har jeg hørt. På ett eller annet tidspunkt har jeg skreket i søvne. Jeg vil påstå det er et resultat av traumer fra alt blodet og alt søppelet…

I dag morgen dro vi til San Pedro i San Fernando for å se hvordan de feirer langfredag her. Sola har stekt i hele dag, men heldigvis har vinden blåst litt friskt innimellom. Vi klarte å smiske oss til et media-pass og fikk konge-utsikt opp til det som skulle skje; dramatiseringen av korsfestelsen av Jesus. Flere unge og gamle menn hadde gått et godt stykke der de hadde pisket seg selv før de avsluttet ved korset der ”Jesus” skulle korsfestes senere. De var røde av blod på ryggene, men mye av blodet var ikke ekte. Da skuespillet begynte, kom det ridende inn romere og selveste Jesus kom bak med korset på ryggen. Først ble røverne spikret fast i korsene sine før det var Jesus sin tur. Det kom noen små hyl da naglene gikk inn i hende og føtter, men det var vanskelig å se noe fra der vi stod, selv om vi stod nesten fremst. Etter å ha stått i denne varmen i over tre timer, var vi slitne og bestemte oss (dessverre samtidig som alle andre) å gå tilbake til bilen. Det krydde av mennesker som gikk i begge retninger og både biler og trehjulinger skulle fram. Her var det bare å holde fast på verdisakene og holde øye med de andre i gruppa. Vi kom oss ut i live og etter litt mat på Jollibee på veien hjem kjente vi at dette hadde vært en lang dag. Nå sitter vi nydusjet i sofaen med pcene på fangene og hører Sara og Emmeli lage mat i bagrunnen. Livet er godt!

I morgen tidlig tar vi taxi til flyplassen og flyr til Boracay, en av verdens aller fineste strender. Her skal vi være i 12 netter og bare ha ferie og slappe av. Det skal bli helt utrolig deilig!

Lombok

For en liten uke siden reiste vi fra Kuta og over til naboøya Lombok. Øya er stor den, men vi har ikke gjort stort annet enn å ha forelesninger og prøvd å forberede oss til eksamen. Det å huske alt vi har lest, lært og opplevd siden Perenthian oppleves per dags dato som fullstendig umulig. Vi kan få spørsmål om alt fra homofile muslimer til opphavet til Al-Quida til Balinesisk hinduistiske ofringsmetoder til den katolske kirkes syn på økumenikk. For å si det på en annen måte, jeg sliter!

I dag har sola skint og jeg valgte å tilbringe tiden i det blå havet fremfor det gule kompendiet. Selv om eksamen er viktig, så velger jeg å prioritere opplevelsene. Sola varmet veldig i dag og jeg klarte ikke trå i sanda uten å uffe meg, det gjorde ganske vondt. Hodet fikk også lide litt, og jeg har måttet slappe av litt med lukkede øyne for å døyve hodepinen. Men, nå er det litt bedre og jeg ser frem til middag på hotellet.

Hotellet vi bor på her er et kollektiv av bungalower. Jeg deler hytte med Maria og vi har vært så heldige å havne i økonomi hytta, den uten vegger med stå-do. Sjarm! Det er veldig flott her, og selv om det noen ganger kan være litt utfordrende, så er det mest sjarmerende å bo i en hytte som fungerer litt som et utstillingsvindu med et bad som ikke har tak. Er ikke ofte man må passe seg for å ikke bli solbrendt i dusjen.

I morgen går turen videre til Gili øyene. Der skal vi ha strandferie kombinert med eksamenslesing, eksamen og avslutning. Gili er siste stopp for oss som gruppe og jeg kjenner at det kommer til å bli trist å si hade til alle. Mange av oss skal fortsette å reise etter eksamen, og mange av oss har valgt de samme stoppestedene. Med andre ord; vi møtes igjen før vi vet ordet av det :-)

Her er noen bilder fra Lombok:

Porten til Narnia

Gangene mellomm hyttene våre

Maria sitter inne i hytta vi bor i

Vidar og Sondre utenfor hytta si

Meg :-)

Lesing og avslapping i "klasserommet"

Vi kan se Bali fra Lombok

Solnedgang

"Biblioteket" vårt