Nha Trang, Da Lat og Ho Chi Mihn

Etter fem dager i Hoi An tok vi nattbussen nedover til Nha Trang. Dette er en strandby og vi forberedte oss på strandferie. Etter å ha vært på Boracay en uke tidligere ble jeg litt skuffet, men Helga og Kathrine nøt å ligge i solsengene. Det mest spennende vi gjuorde her var nok å spise krokodille og struts. Det var jeg som hadde bestilt krokodille, og det er rart med det, men jeg hadde ikke problemer med å slutte å spise når jeg var mett. Jeg ble merkelig nok mett ganske fort også… Ikke det beste jeg har smakt med andre ord. Vi dro på en ekskursjon. Vi leste i en brosjyre at vi kunne mate ville bjørner og fiske krokodiller, dette kunne vi ikke si nei til! Bjørnene var ikke ville og vi fikk ikke mate dem, men vi hadde det gøy allikevel. Det var ganske action å fiske krokodiller med fiskestang. I virkeligheten drev vi bare og matet dem, men det høres mye kulere ut å si at jeg har fisket krokodiller ;-) Vi ble tatt med på en forestilling der noen lokale viste folkedans og musikk fra et område i Vietnam. Blond og hvit som jeg er, og dermed ufattelig utsatt for oppmerksomhet, ble jeg dratt med opp på dansegulvet. Først skulle oss heldige utvalgte danse sammen med danserne. Da vi var ferdige skulle det utnevnes en vinner, men det ble visst uavgjort mellom meg og ei anna jente. Vi måtte derfor improvisere. Det var bare og legge fra seg alt av selvhøytidelighet og danse på måfå. Og gjett hva, jeg vant! Jeg vant en fløyte! Så nå kan dere glede dere der hjemme til konsert på bambusfløyte. Vi badet i fossefall og jeg sovnet i solstolen. Det var ikke mye sol der så jeg ble ikke brent eller noe, men er jo litt pinlig da. Etter badingen dro vi videre til griseveddeløp. Jeg veddet 10.000 VND på gris nummer 3, men den grisen var ikke noe tess så jeg tapte de pengene.


Ellers skjedde det lite i Nha Trang så vi bestemte oss for å reise til fjellandsbyen Da Lat. Her var det norsk sommertemperatur, noe som passet bra siden vi skulle feire 17. mai her. Da Lat har nok tre karaokebarer for hver restaurant, og den er sjarmerende. Noe som var mindre hyggelig var den eldre vietnamesiske mannen vi møtte på to ganger. Det var tydelig at han ikke likte oss og han pekte og skreik til oss. Vi skjønte jo ingen ting, vi trodde vi kanskje hadde gått feil eller noe, men vi var midt i en travel gate begge gangene vi møtte han. Jeg vet ikke hvor gammel han var, men han har nok litt for mange dårlige minner fra krigen…


Vi måtte jo selvfølgelig på ekskursjon på 17.mai og på denne ekskursjonen fikk kjøre bob-bane-lignende-rutsjebane og skyte med pil og bue! Vi var på et flott sted med enda et fossefall, men denne gangen badet vi ikke. Vi besøkte ”Crazy House”, et fantastisk sted med bygninger som er bygd med et merkelig og ufattelig kult design. Det er visstnok mulig å bo her, så neste gang skal jeg garantert bo i galehuset ;-)
Vi avsluttet på et museum der de hadde brodert flotte bilder. Det var helt utrolig flott å se alle bildene. Noen av dem var brodert slik at de er like fine foran og bak. Vi fikk se flere sitte og sy og det er noen vanvittige detaljer. Et av bildene vi så hadde det tatt fire personer et år å lage og det kostet rundt 250.000 NOK. De broderte også portrett, når jeg blir millionær skal dere alle få et sånt et av meg.


Hele 17.mai var det parader rundt i Da Lat. Ikke fordi Norge fikk grunnlov, men fordi de feirer Buddhas bursdag; Vesak. Det morsomme med disse paradene er jo at alle kjører scooter. Dette gjør det vanskelig å ta gode bilder når toget går så fort forbi. Kanskje det er en idé å innføre dette i Norge, kan spare mye tid.. jeg sier bare…
 
Ho Chi Mihn City var full av scootere. Fordelen er at det er enklere å krysse veien for de kan bare kjøre rundt deg. Vi fant veien til et marked og der klarte JEG, av alle mennesker å, wait for it…, bruke penger! Jeg fikk kjøpt meg hele LOST, Mad Men og Entourage. De to siste har jeg ikke sett så de gleder jeg meg til å se.

Vi besøkte også Co Chi tunnelene som ligger utenfor byen.. Her gjemte vietnamesiske soldater seg under Vietnamkrigen. Tunnelene var små og det var såvidg jeg kom meg inn den ene inngangen. Opplegget var allikevel ikke helt etter min smak. Det var mulig å skyte med painball på området der krigen hadde funnet sted og det var generelt mye fokus på våpen. Man kunne skyte med våpen brukt under krigen og man kunne høre skudd i bakgrunnen under vandringen i skogen. Denne delen av opplevelsen likte ikke jeg og kunne gjerne vært foruten.

Jeg fikk ikke lange tiden i HCMC, bare en natt, men det var helt greit. Jeg var klar for å reise. Helga og Kathrine er fortsatt i Vietnam, og jeg vil takke dere for en flott tur og mange flotte opplevelser. Håper turen videre blir fantastisk!
I natt sov jeg på Tune Hotels helt alene… Det er jammen meg lenge siden! I dag har jeg vandret rundt i KL uten kart og prøvd å finne på noe fornuftig å gjøre. Jeg dro opp i toppen av KL-Towers og kjørte F1 simulator før jeg dro på undertøysshopping. En typisk jente-dag! Hadde egentlig tenkt å dra til frisøren men den ene frisøren jeg fant fant jeg ikke inngangsdøra til så da ble ikke det noe av…
Det er litt vemodig at dette er slutten på min reiseblogg fra Asia. Jeg vil takke alle i klassen for alle opplevelsene vi har hatt sammen, Levi for alt han har lært meg, Minda, Therese og Tone for Filippinene og Helga og Kathrine for Vietnam. Vi sees plutselig!

"Fun" Facts:
• Når jeg ankommer Kristiansand har jeg flydd 26 ganger i år
(Og det blir enda flere…)
• På flyplassen i Singapore må man registrere passet for å få tilgang på Internettet
• På denne turen har jeg smakt østers, grønnskjell, hummer, krokodille og struts.
(Hummer spiser jeg gjerne igjen, men resten kan jeg være foruten)
• Jeg har ikke peiling på hvor mange sko jeg har kjøpt
(Men alle er veldig fine!)
• Jeg har smakt Kopi Luwak, verdens dyreste kaffe
(Også kalt bæsje-kaffe)
• Flyplassen i Sri Lanka tar bare imot Amerikanske dollar som betaling
(For noe tull!)
• I Khota Bharu, Malaysia er det ikke lov for kvinner å nynne i offentlighet
(Oi som vi slet her… Vi sang og nynnet hele tiden og måtte stadig vekk minne hverandre på at vi ikke kunne nynne)
• Man kan drepe en kakerlakk. Det er bare en myte at hele slekta kommer i begravelsen.
(Levi tråkket gjerne på kakerlakker som var uvelkomne, og ingen kom i begravelsen)
• Jeg er ganske lei egg…

Her krabber jeg ned i et hull vietnamesiske soldater brukte for å gjemme seg fra de amerikanske soldatene under Vietnamkrigen. Hullet fører også til resten av Cu Chi tunnelene.