Religionsstudier i Asia 2011: Hoi An

Nå er det bare timer igjen til jeg sitter på flyet hjemover. Jeg har hatt en fantastisk reise med mange store og små opplevelser, men nå er jeg klar for å komme hjem til Norge. Jeg tror det jeg savner mest akkurat nå er rutiner, hjemmelaget mat og ikke minst venner og familie.

Etter at jeg forlot Boracay og skilte lag med Minda, Tone og Therese, hadde jeg et døgn alene før jeg skulle møte Helga og Kathrine. Dette døgnet valgte jeg å tibringe i Singapore, og det angrer jeg ikke på. Den byen er kjempe flott. Min fasinasjon av byen kan ha noe å gjøre med at den lignet på en europeisk by, men den var også ufattelig ren og hadde bygninger som absolutt var av asiatisk proporsjon. Det ble mye gåing og mye Starbucks, men de timene jeg hadde der var flotte. Neste gang skal jeg absolutt sette av mer tid og utforske litt av kulturlivet der, det virket som om det var noe de satset på. Og, jeg skal bo på det fantastiske hotellet som jeg ikke husker navnet på, men som har svømmebasseng på taket og utsikt over nesten hele øya. (Se bilde). Det blir med andre ord en stund til jeg reiser tilbake og får råd til å bo på et hotell med strykekvartett i lobbyen…

Kvelden samme dagen fløy jeg tilbake til Kuala Lumpur. Flyet var ganske forsinket, men med tanke på at jeg skulle sove på flyplassen så gjorde det ikke så alt for mye å tilbringe litt ekstra tid i flysetene. Det satt ei veldig hyggelig kinesisk dame fra Malaysia ved siden av meg og hun gav meg kortet sitt og sa at hvis jeg noen gang kom i trøbbel i Malaysia eller trengte hjelp, ja da bar det bare å ta kontakt. Jeg liker sånne folk.

Det ble allikevel noen timers venting på flyplassen før Helga og Kathrine dukket opp. Jeg bestemte meg for å gå på jakt etter tusjer og papir; jeg skulle møte dem med et skilt! Så der satt jeg, på Mc Donalds på LCCT flyplass og tegnet med rød og grønn tusj… Jeg følte meg voksen.

Helga og Kathrine likte skiltet J Ikke at det var en overraskelse, det var ganske så flott. Jeg sovnet som en stein på gulvet utenfor Starbucks, Kathrine fikk noen timers søvn og Helga satt våken hele natta. Vårt utgangspunkt før reisen til Vietnam var med andre ord ganske forskjellige. Vi kom oss på flyet og i Ho Chi Mihn skulle vi bytte fly til Danang. Da vi kom fram til Ho Chi Mihn viste det seg uheldigvis at alle de tre sekkene våre hadde blitt igjen i KL. Dette var jo ganske spesielt siden vi ikke delte baggasjelapp, men det verste var nok det at den internasjonale flyplassen i HCMC ikke kan ringe utenlands! De drev altså og sendte mail for å høre om bagasjen vår, noe som gjorde oss meget frustrerte. Etter noen timers venting bestående av noen episoder Big Bang Theory var det klart at sekkene ville vi ikke få den dagen. Vi tok derfor det planlagte flyet til Danang. Ganske deilig egentlig å slippe den svære sekken etter å ha drasset på den så lenge, men jeg ville jo helst hatt den da.

Det tok to døgn før sekkene dukket opp. Julaften! Vi følte oss ekle og illeluktende og var kjempe glade da sekkene dukket opp.. Mens vi ventet på sekkene i Hoi An rakk vi innom noen av skredderne. Hoi An er en fantastisk liten skredderlandsby midt i Vietnam der gamlebyen består nesten utelukkende av skreddere. Ikke alle er like dyktige, noe jeg fikk erfare, men prisene er som HM og det er ikke feil! Helga fikk sydd en brudekjole i ren silke til søsteren sin til 1500 NOK, og det var hos den dyreste skredderen! Vi hadde fem netter i Hoi An. Med svømmebasseng på hotellet var det vanskelig å reise derfra for tidlig. Vi fikk låne sykler av hotellet og vi syklet rundt nesten hver dag. Den andre dagen vi var der og var ute og syklet møtte vi plutselig på Truls, Vidar og Sondre fra klassen. Moro å møte kjentfolk! Vi avtalte middag på kvelden og Maria S og Margrethe V dukket også opp og vi hadde en flott middag. To engelskmenn som Helga og Kathrine hadde reist med i India ble også med ut og spiste så vi var en god gjeng.