Religionsstudier i Asia 2011: På veien fra Siem Reap til Phnom Penh

Jeg befinner meg på bussen fra Siem Reap til Phnom Penh i skrivende stund. Veiene er humpete og bussen er varm. Vi hadde fest i går og i dag er vi trøtte, og noen litt kvalme. Hotellet vi bodde på i Siem Reap var veldig koselig. Vi hadde en takterrasse med kafé der vi tilbrakte flere måltider og rommene var helt greie. I Siem Reap har jentene handlet kjoler. Flotte kjoler. Jeg har kjøpt to. Guttene har kjøpt t-skjorer. I går var vi på tempel tur for å se Ankor Wat. Vi var inne på flere tempelområder og disse gamle templene har blitt restaurert og er i dag lett tilgjengelig. Med unntak av ett. I dette tempelet kunne man se hvordan jungelen hadde tatt over og trærne vokst innimellom steinene. Store røtter slyngte seg over veggene og det var tydelig at her har det ikke vært folk på mange år.
Det er varmt i Kambodsja, det ligger nok på rett under 40 grader her i innlandet og kontrasten fra strandlivet på Perenthian er stor. Da er det godt at man kan kjøpe vann fra selgerne ved turistattraksjonene. Disse selgerne skiller seg ut fra selgere i andre lang jeg har vært, for i Kambodsja er de fleste små barn. Her har de ikke tilgang på skole og er nødt til å være med å jobbe for at familien skal få mat. Dette gjør det litt vanskelig å si nei noen ganger, for man får jo vondt av dem, allikevel vil jeg ikke støtte opp om at disse barna jobber i stedet for å gå på skole. Selv om nettene når de voksne og turistene er på nattklubb ser man barn gå rundt og prøve å selge ting.
Ca halvparten av Kambodsjas befolkning er barn og dette er en av følgene etter Røde Khmer regimet på syttitallet. I morgen skal vi besøke Killing Fields og få se på nært hold hvordan det var for fangene under revolusjonen. Jeg gleder meg til å få oppleve dette, samtidig som jeg gruer meg til hvordan dette kommer til å gå inn på meg. Jeg har vært i Sachsenhausen, men dette blir noe annet. For det første er jeg eldre nå og vet mer om det jeg skal se, for det andre er dette nærmere i tid, noe som er skremmende. Det er lett å tro at i dagens siviliserte samfunn så har folk lært av historien, allikevel ser vi stadig vekk at dette ikke er tilfellet. Da mine foreldre var tenåringer skjedde det et folkemord i Kambodsja, og fortsatt i dag foregår rettssaker og rettsoppgjør etter denne tiden. Kambodsja har måttet bygge opp landet sitt fra grunn etter at Røde Khmer slettet fortidens historier og startet på år null. Det at det er barn som i stor grad er med på denne gjenoppbyggingen er med på å gjøre Kambodsja til et unikt land og jeg tror at hvis jeg reiser tilbake hit om ti år, vil landet se helt annerledes ut.
Hotellet vi skal bo på i Phnom Penh er visst av høy standard. Litt høyere pris, men frokost er inkludert og det er internett. Vi skal bli der i fem netter, og den niende flyr vi til Bangkok.