S-21 og Killing Fields

I perioden 1975-1979 var det totalt 167 fengsler og 353 Killing Fields spredt rund om i Kambodsja. I dag har vi sett fengselet Toul Sleng (S-21) som er gjort om til et folkemord-museum, og den Killing Field som ”tilhørte” dette fengselet. Fengselet ble brukt til husarrest, forhør og umennesklig tortur. Fengselet består av fire bygg som opprinnelig var en skole. I det ene rommet henger det fortsatt en grønn tavle. Noen av klasserommene var delt inn i små båser der noen fanger satt en og en, mens i andre rom holdt de flere fanger. De som ble sendt til dette fengselet var Kambodsjas egne. Det var de utdannede, de i høye politiske stillinger, de med briller. Det gjorde stort inntrykk å se bilder av fangene. Disse bildene ble tatt rett før fangene skulle henrettes. Henrettelsen skjedde ikke i fengselet, men i et tilhørende Killing Fields. Fangene ble fortalt at de skulle jobbe et annet sted, men i virkeligheten ventet det dem flere massegraver og en uverdig død.
Av de 20 000 som ble holdt fanget i S-21 var det 7 som overlevde. En av disse var Bou Meng. Han overlevde fordi han jobbet som maler for Pol Pot. Han malte portretter av han. Det kan ikke være uten sterke følelser han sitter utenfor dette fengselet, men han satt utenfor fengselet i dag og solgte biografien sin, det skal bli spennende å lese den.
Det er mye igjen å lese om dette folkemordet, og i morgen skal vi besøke dokumentasjonssenteret der informasjon er blitt samlet for å kunne gjennomføre en rettssak mot de gjenværende torturistene. Både de som trodde på dette og frivillig jobbet der, og de som ufrivillig jobbet der blir stilt for retten. Pol Pot døde i husarrest på nittitallet så han vil ikke få noen dom, men andre ansvarlige i Røde Khmer sitter i dag i fengsel og venter på dommen. En av dem (Duch) er dømt til 35 års fengsel, men han vil mest sannsynlig dø før den tid. Hvis jeg husker riktig så skal vi besøke fengselet der disse sitter. Vi får ikke gå inn, men vi kommer ganske nærme. Det blir spesielt å være så nærme mennesker som har utført så grusomme handlinger, spesielt etter å ha sett dette fengselet og massegravene.
Ettermiddagen har gått med til å glane på meningsløse filmer. Jeg har grått nok i dag og trenger litt moro. Medfølelse og empati er viktig, men det er også viktig med en pause.



En av de store cellene med bilde på veggen av hvordan ofrene ble torturert her. Redskapene ligger i sengen.


Små celler


Regler for oppførsel.


Det ser fortsatt ut som en skole... på utsiden.


Her henger fortsatt tavla igjen fra tiden da dette var en skole. Alle lærerne ble drept under Røde Khmer.


Massegraver


Hodeskaller til 15 år gamle jenter





Et skilt man er glad for ikke er et vanlig syn


Det verste stedet av dem alle. Her ble små barn drept foran morens øyne.


Her ble hodeskallene oppbevart

Bou Meng

Man kan fortsatt se klær ligge igjen...


...og tenner og beinrester.